Vi har det trygt i Norge, de fleste av oss. Det meste rundt oss virker som det skal, mesteparten av tiden, og de fleste rundt oss oppfører seg også greit, mesteparten av tiden. Derfor lever vi i en tid der vi har vendt oss til at alt virker som det skal, alltid, og svikter noe, - har noen andre ansvar for i å fikse det, - fort!
Det er ikke veldig sannsynlig at du, og de du er glad i og føler ansvar for, vil bli utsatt for hendelser som medfører at dere ikke klarer å ta vare på dere selv. Men det er ikke helt usannsynlig heller. Og skjer det, kan konsekvensene fort bli store, og mer krevende enn du vil like. Derfor vil det være klokt å være litt forberedt, ha tenkt litt på egenberedskap.
Av de uønskede ting vi håper ikke skal ramme oss, er forhold knyttet til vær, vind og temperatur noe av det mest sannsynlige vil skje. Det vet vi jo, vi ser det månedlig skje noe ett eller flere steder i landet og næ
r daglig ett eller flere steder i utlandet. Konsekvensene kan f eks være bortfall av strøm med alle sine direkte og indirek
te følgekonsekvenser. Det kan være bortfall av drikkevann som garantert er rent. Det kan være bortfall av transport- og logistikkløsninger som gjør at folk og varer ikke kommer dit man vil, når man vil.
Andre eksempler på uønskede hendelser vi håper å unngå er sykdomsrelaterte situasjoner med stor smittefare. Med jevne mellomrom kommer epidemier med influensa. Tidlig i 2020 ble det klart for Verdens Helseorganisasjons (WHO) at meldinger om lungesykdommer, etter influensalignende forløp, fra Wuhan området i Kina kom fra et nytt virus, som fikk navnet Covid-19 / Korona-virus. Det viste seg fort at viruset smittet lettere enn mange tidligere virus, at det smittet flere og gjorde flere syke, og at dødeligheten var relativt høy.
På kort tid var dette viruset spredt til flere områder i Kina, så til flere land i Asia, deretter til Europa hvor Italia og Spania tidlig ble rammet, videre til Amerika og raskt var hele verden berørt. Vi beskytter oss mot Korona på samme måten som for alle andre pandemier, ved å følge råd fra helsemyndighetene i landet vi bor i. Røde Kors har utviklet “Koronavettregler”, du finner dem på side 108. Jo flere som følger reglene, desto flere vil komme igjennom slike pandemier uten varig skade. Når du følger reglene tar du ikke bare vare på deg selv, men også på dine kjæreste rundt deg, alle i nabolaget og i området der du lever og bor.
Det er altså ikke usannsynlig at noe ugunstig vil skje, det er ikke usannsynlig at det kan ramme deg og de du er glad i, og det er sannsynlig at konsekvensene for dere kan bli store. Er du litt forberedt, kan konsekvensene og ubehaget bli mindre enn det ellers vil være. Å være forberedt er fort gjort og koster lite.
I Norge har vi nødetater, et helsevesen og en offentlig sektor som er blant de beste i verden i forhold til å ta vare på innbyggere som har behov. Men alle som har som oppgave å hjelpe, er dimensjonert for “daglig drift”. Skjer det noe som er veldig stort og/eller varer veldig lenge, er det umulig for disse tjenestene å hjelpe alle samtidig. For at de som trenger hjelpen mest (de sykeste, de eldste, spebarn og andre) er vi avhengig av at alle andre som ikke er alvorlig syk eller skadet kan ta vare på seg selv, - en stund, til samfunnet har taklet de innledende konsekvensene og dekket de viktigste behovene. Alle bør derfor klare seg selv, en stund, uansett hva som skjer. Det blir bedre for deg, og du gir plass fremfor deg i køen til noen som trenger det mer enn du gjør selv.
SLIK BLIR DU EN DEL AV NORGES BEREDSKAP!
AKSEPTER at uønskede beredskapshendelser kan ramme deg og dine! FORSTÅ at krevende konsekvenser for deg og dine kan forebygges og begrenses!
Legemidler og førstehjelp Alle bør beherske grunnleggende førstehjelp. Er du avhengig av legemidler, må du snakke med din lege eller apotek om muligheten for å ha en ekstra beholdning, men husk å sjekke holdbarheten. Dette bør du ha hjemme:
Standard førstehjelpspakke. Klikk HER for å lese mer.
Her er eksempler på hva du bør ha tilgang til om du/dere må klare dere selv i 3 døgn:
9 liter rent drikkevann per person
2 pakker knekkebrød per person
1 pakke havregryn per person
3 bokser middagshermetikk eller 3 poser tørrmat per person
3 bokser med pålegg med lang holdbarhet, per person
Noen poser med tørket frukt, nøtter, kjeks og sjokolade
Medisiner du er avhengig av
Ved, gass- eller parafinovn for oppvarming
Grill eller kokeapparat som går på gass
Stearinlys, lommelykt med ekstra batteri, parafinlampe
Fyrstikker og lighter
Varme klær, pledd og sovepose
Førstehjelpsutstyr
Batteridrevet DAB-radio
Batterier, batteribank og mobillader til bilen
Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
Tørke- og toalettpapir
Litt kontanter
Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
Jod – tabletter ved atomhendelse (Denne listen er utarbeidet av DSB)
I tillegg kan du ha nytte av å tenke på dette:
Eier du dyr må du ta ekstra ansvar for disse
Unngå hamstring, da blir det nok til alle
Vær forberedt på å måtte evakuere til et tryggere sted
Har du anledning og kapasitet, tilby hjelp til andre
Diskuter og planlegg på forhånd alternative møtesteder for familien, om det blir umulig å møtes hjemme
Kniv og saks
Viktig vertøy/multiverktøy
Papirkopier av alle viktige personlige papirer (pass, førekort, resepter, osv)
Såpe
Sanitær- og hygieneartikler for kvinner og småbarn
Klor
Kart over nærområdet /regionen
Kontaktinfo til alle som er viktig for deg, på papir
Leker og spill for de minste / unge
Hva skal du gjøre mens du venter og når er “faren over”?
Ta best mulig vare på deg og dine. Spar krefter og energi. Hold dere varme, mette og utørste.
Om nærområdet er trygt, gjør forberedende og forebyggende tiltak, ved behov og hvis mulig.
Søk gjerne sammen med andre i samme situasjon, lag felles løsninger på utfordringer.
HUSK: Krisesituasjoner er uoversiktlige og noen kan ha egeninteresse av å spre feilinformasjon. Vær derfor ekstra oppmerksom på at du får viktig informasjon fra pålitelige kilder.
Mat Du bør ha nok mat i boligen til å mette alle. Tenk igjennom hvordan du skal tilberede maten dersom strømmen eller vannet er borte. Dersom du har dyr eller har spesielle behov i dietten, må du planlegge ekstra for det. Du kan for eksempel:
Passe på at du har til noen ekstra dagers forbruk av den maten du handler og spiser til vanlig. I stedet for å handle hver dag kan du handle for noen dager av om gangen.
Ha litt ekstra av matvarer med lang holdbarhet, som kan lagres i romtemperatur og eventuelt spises uten varmebehandling. Eksempler er knekkebrød, påleggshermetikk, suppe, turmat, middagshermetikk, energibarer, tørket frukt og nøtter.
Drikke Du trenger minst tre liter rent vann per person til drikke og matlaging i døgnet. Vannet bør lagres på en kald, mørk og frostfri plass som bod, garasje eller uthus. Vannet bør byttes ut en gang i året, gjerne på en fast dato. For å sikre nok væske, kan du:
Rengjøre flasker eller dunker, fylle de helt fulle med kaldt vann fra springen og sette på lokket.
Kjøpe vann på flasker eller dunker fra butikken.
Dekke noe av væskebehovet med juice, brus og andre alkoholfrie drikker.
Varme Mange boliger har strøm som den viktigste eller eneste kilden til oppvarming. For å være bedre forberedt på strømbrukk, er dette noen muligheter du bør vurdere:
Vedovn eller peis - pass på at det fungerer som det skal og at du har nok ved.
Fass- eller parafinovn - sjekk at den er i god stand og beregnet for innendørs bruk.
Varme klær, pledd og soveposer.
Fyrstikker eller ligther.
Avtale med naboer, familie eller venner om å gi deg husly.
Hygiene Uten varmt vann, eller i det verste fall helt uten vann, er det viktig å tenke på personlig hygiene og renslighet rundt mat og matlaging. Dårlig hygiene er grobunn for smitte og sykdommer.
Vask deg hver dag så godt det lar seg gjøre, spesielt etter toalettbesøk og før matlaging.
Du bør ha våtservietter og antibakteriell hånddesinfeksjon.
Hold boligen ryddig og ren.
Dersom vannklosettet ikke kan benyttes, må du ha planlagt alternativer.
Informasjon Ved kriser og ulykker er det viktig at du har tilgang på offisiell informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre. Varslingsanleggene (ofte kalt tyfoner eller flyalarmen) kan brukes når befolkningen skal varsles om akutt fare. Når alarmen uler, betyr det at du må søke informasjon.
NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, også dersom andre nyhetsmedier og offentlige nettsider ikke er tilgjengelige. Noen tips for å sikre god tilgang på viktig informasjon:
Ha en DAB-radio som går på batteri.
Ekstra sett batterier.
Hvis du har bil, kan denne brukes til å lytte til radio og til å lade opp mobiltelefonen.
God beredskap handler ikke bare om hva du har i skapet, men også hva du har i hodet.
Tenk igjennom hva som kan skje der du bor, hvordan du kan bli rammet, og hvordan dere sammen kan håndtere det. Finn ut om noen kan trenge hjelp og hvordan du kan bidra.
Sørg for at det utstyret du planlegger å bruke i en nødsituasjon virker og at du vet hvordan det brukes. Lær deg grunnleggense førstehjelp og finn ut hvordan din kommune holder deg informert i en krise.
Kilde:Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Heartsine hjertestarter
Cardiac Science hjertestarter
Philips/Laerdal hjertestarter
Defibtech hjertestarter
Zoll AED Plus hjertestarter
Physio Control hjertestarter
