Man regner med at ca. 3000 får plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus hvert år i Norge. Dette er et høyt tall. Hos voksne er hjertestans oftest forårsaket av problemer med hjertet. Hos barn er årsaken ofte at de kveles, f. eks setter noe i halsen. Størst sjanse til å overleve er det om man får varslet raskt, og raskt setter i gang med hjerte- lungeredning. Jo tidligere du setter i gang, og jo tidligere kvalifisert hjelp ankommer, desto større sjanse for at pasienten reddes tilbake til et fullverdig liv. Hensikten med å gjøre hjerte- lungeredning (HLR) er å kjøpe tid frem til kvalifisert personell kommer til med en hjertestarter.
Hvis pasienten er våken, slår hjertet. Hvis pasienten puster regelmessig, slår hjertet. Dersom pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt, er det store muligheter for at hjerte ikke slår. Her står det om sekunder og minutter. Jo raskere du iverksetter livreddende tiltak, desto mer øker sjansen for at pasienten overlever. Hvis pasienten er livløs, må du starte hjerte- lungeredning (HLR).
Start med 30 brystkompresjoner
- Trykk midt på brystbenet - Bruk strake armer - Trykk ned 5-6 cm
Riktig teknikk er viktig. Personen bør ligge på et fast underlag og i ryggleie. Du må sitte på kne, så tett inntil pasienten som mulig. Bruk begge armer. Du må ha strake armer, og trykke midt på brystbenet. Normalt er det ca midt mellombrystvortene. Du trykker ned 5-6 cm, og det er viktig å slippe helt opp mellom kompresjonene. Men ikke slipp så mye opp, at du løfter hånden din vekk fra pasientens bryst. Det er viktig at det er en loddrett linje fra dine skuldre og ned til pasientens brystbein. Bevegelsen din skal være i hoftene. Da klarer du å holde på lenge. Du skal gi 30 kompresjoner,og takten bør være ca 100 kompresjoner i minuttet. Tell høyt. 30 kompresjonertar ca 18 sekunder. Bruk like lang tid på å trykke ned og slippe opp.
Fortsett med 2 innblåsninger
- Sørg for frie luftveier, og hold det grepet mens man klemmer igjen nesen og gir innblåsninger. Din munn må dekke hele pasientens munn. - Blås rolig inn luft til du ser at brystkassen hever seg. - Hver innblåsning skal vare i ca 1 sekund og til du ser at brystkassen begynner å heve seg. - La luften strømme ut, mens du ser at brystkassen senker seg.
Riktig teknikk er viktig. Dersom pasienten har plutselig hjertestans som skyldes oksygenmangel pga kvelning, drukning osv, skal man alltid starte med 5 innblåsninger før man fortsetter med 30:2. Det er viktig at du gir frie luftveier til pasienten. Du må klemme neseborene sammen,slik at luften ikke blåser ut igjen der. Så skal du blåse langsomt inn med ca 1 sekunds varighet, og til du ser at brystkassen hever seg. Da har du fått inn nok luft. Hvis du blåser for raskt eller for mye luft, vil luften gå ned i magesekken til pasienten. Etter hvert vil denne fylles med luft, og da kommer mageinnholdet ut. Det er ikke bra. Det kan renne ned i lungene og det kan tette luftveiene. Så snart du er ferdig med innblåsning nummer 2, må du fortsette med 30 brystkompresjoner.
HLR gjøres fortløpende med forholdet 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger. Dersom du er uvillig til eller ikke mester innblåsninger, eller av andre grunner ikke får dette til, skal du bare gjøre brystkompresjoner.
To hjelpere?
HLR er tungt. Mest effektivt er det når man er to hjelpere til å utføre dette. Da er det viktig at man sitter på hver sin side av pasienten. Så snart kompresjon nr 30 er utført, blåser man inn to ganger. Så snart andre innblåsning er gjort, starter man å komprimere. Jo mer effektivt dette blir, desto bedre sjanser har pasienten til å overleve. Man bør bytte rolle etter ca 3 minutter da det er svært tungt å komprimere og kvaliteten på kompresjonene synker etter litt tid.
Hvor lenge skal man holde på med HLR?
HLR er tungt. Klarer du ikke mer, så klarer du ikke mer. Men det beste er om du holder på til kvalifisert hjelp kommer. Hvis kvalifisert hjelp ikke kommer innen 30 minutter, og pasienten ikke viser tegn til liv, kan du vurdere å avslutte HLR. Rådfør deg først med 1-1-3, om mulig. NB! hvis pasienten virker nedkjølt, eller om livløsheten skyldes ulykke med elektrisk strøm, bør man holde på så lenge som mulig.
Når skal man ikke starte med HLR?
Det er ikke alltid gjenoppliving har noe for seg. Hvis pasienten har så store åpenbare skader at det ikke virker forenlig med liv, rådfører du deg med 1-1-3 når du varsler. Hvis pasienten for eksempel er iskald uten at han lag ligget i kalde omgivelser eller er stiv i leddene, er pasienten muligens død. Men hvis du ser pasienten falle om, skal du ikke nøle med å starte HLR, hvis det ikke er tegn til liv.
Hvis du ikke kan/ vil gi innblåsninger!
Hvis hjertet stopper plutselig, skyldes dette som oftest en akutt hjerterytmeforstyrrelse på grunn av sykdom i hjertet. Da er kompresjoner alene like effektivt de første minuttene som kombinasjon av kompresjoner og innblåsinger( HLR). Om du ikke kan, eller ikke er villig til å gi standard HLR med både brystkompresjoner og munn- til munn- innblåsinger, bør du i alle fall tilstrebe å gi brystkompresjoner til hjelpen kommer. Eksempel på slike tilfeller kan være at man ikke ønsker å utsette seg selv for smitte, ikke håndterer munn- til munn- metoden, eller at munn- til munn- metoden ikke lar seg gjennomføre av praktiske årsaker".
Hjelpen kommer
Når ambulansen ankommer, skal du ikke stoppe HLR. Fortsett, men følg anvisninger fra ambulansepersonellet. De vil gjerne at du fortsetter å komprimere til de har fått koblet på hjertestarter osv. Noen ganger holder ambulansepersonellet på en stund, mens andre ganger avslutter man etter kort tid. Det har sammenheng med hva som forårsaket hjertestansen og de resultatene man ser underveis i gjenopplivingen. Det er dessverre ikke alle som overlever en hjertestans, selv med iherdig hjerte- lungeredning. Det er mange faktorer som spiller inn. Du skal ikke bebreide deg selv om pasienten ikke overlever.
Hjertestarter
Man trenger ikke ha legetillatelse for å bruke en hjertestarter. Det foreligger per i dag ingen definerte myndighetskrav, men det er anbefalt at man bør ta godkjente kurs. Dagens hjertestartere er svært enkle å bruke. Ønsker du mer informasjon om hjertestartere, klikk HER.
På Norsk Hjertestansregister på 113.no kan du se hvor nærmeste hjertestarter er.
Heartsine hjertestarter
Cardiac Science hjertestarter
Philips/Laerdal hjertestarter
Defibtech hjertestarter
Zoll AED Plus hjertestarter
Physio Control hjertestarter
