Ved plutselig hjertestans, er livet i akutt fare. Hvert år får ca. 3000 mennesker i Norge hjertestans utenfor sykehus. Får man hjertestans, starter ikke hjertet å slå igjen uten at noen hjelper.
Illustrasjonsfoto
Nyere forskning viser at mange av de som overlever plutselig hjertestans, overlever grunnet god hjerte-lungeredning (HLR). Hvis det i tillegg blir brukt hjertestarter øker sannsynligheten ytterligere for å overleve betydelig. Dette understreker viktigheten av å ha en hjertestarter i nærheten om hjertestans oppstår. Førstehjelpskunnskap redder liv og reduserer skadeomfanget.
Det mest alvorlige som kan inntreffe et menneske er at hjertet slutter å slå, altså at man får hjertestans. Da slutter hjertet å pumpe blod og pasienten vil være død i løpet av få minutter hvis ikke riktige tiltak iverksettes. Ved alle tilfeller av livstruende sykdommer eller skader er det behov for tidlig handling, tidlig varsling, tidlig førstehjelp og tidlig medisinsk behandling.
Symptomer ved hjerteinfarkt:
Symptomene varierer fra person til person. Ikke alle opplever samme symptomer. Enkelte kan oppleve infarkt uten symptomene som er listet opp under. Andre opplever bare noen av symptomene. Uansett er det viktig å ta varselsignalene på alvor.
De tydeligste tegnene på hjerteinfarkt er:
Akutt oppstått smerte/ ubehag i brystet som ikke går over etter kort tid.
Klemmende smerte/ ubehag midt i brystet. Blir av og til beskrevet som at noen styr på brystetet deres.
Stråling opp mot kjeve og ut i armene.
Urolig/angst.
Blek og kald hud/kaldsvette.
Tung i pusten.
Kvalme og oppkast.
Førstehjelp ved hjerteinfarkt:
Ved mistanke om hjerteinfarkt/hjertesykdom, kontakt 113 for råd/hjelp til avklaring. Et hjerteinfarkt er meget alvorlig og trenger rask behandling. Tid er viktig.
Ved akutte brystsmerter:
Ring 1-1-3, og sett telefonen på høyttaler.
Vær rolig og sørg for ro rundt pasienten. La pasienten sitte eller ligge i en god stilling. Gjerne halvt sittende.
Hold pasienten varm, det å fryse vil gi unødvendig ekstrabelastning på hjertet.
Få andre til å hente hjertestarteren i tilfelle det skulle bli behov for den. Et alvorlig hjerteinfarkt kan fort utvikle seg til hjertestans.
Blir pasienten bevisstløs, koble på hjertestarter for å analysere hjerterytmen. Hjertestarteren vil raskt kunne avgjøre om støt er anbefalt.
Selv om det er en hjertestarter i umiddelbar nærhet, er det uansett viktig å huske at god HLR ikke kan erstattes av en hjertestarter. Den er et hjelpemiddel som kan hjelpe å få hjertet i gang igjen hvis det er mulig. Ved hjertestans er det viktig å starte så raskt som mulig med gode brystkompresjoner, for å få sirkulert oksygen til hjernen. Regelmessige kurs i førstehjelp vil være en verdifull trening når det står om liv. Enkelte hjertestartere har har også kompresjonselektrode med veiledning som gjør at HLR utføres riktig. På førstehjelpskursene er den praktiske treningen på HLR en viktig del som gjør oss i stand til å redde liv.
Slik utfører du førstehjelp ved hjertestans:
Legg pasienten på rygg og sørg for frie luftveier. Unngå mykt underlag hvis mulig, for å optimalisere brystkompresjonene.
Rop på hjelp. Er det en hjertestarter i nærheten, be noen hente denne.
Utføring av HLR alene er tungt. Det er derfor bedre dele på denne jobben, slik at kvaliteten blir bedre.
Gir pasienten frie luftveier og kjenn etter pust ved å legge ditt skinn ned mot pasientens munn.
Se, føl og ly sekunder mens du ser etter bevegelse på bryst/mage.
Hvis pasienten ikke puster:
Ring 1-1-3
Start HLR med 30 kompresjoner mellom brystvortene til pasienten. Kompresjonene bør gå en tredjedel ned i brystet på et voksent menneske, og du bør klare 30 kompresjoner på 16-18 sekunder.
Etter de første 30 kompresjonene, er det tid for innblåsinger. Gi pasienten frie luftveier, dekk din munn over pasientens munn og blås til brystkassen akkurat hever seg 2 ganger. Bruk ca. 1 sekund pr. innblåsing.
Start deretter med kompresjoner igjen. Fortsett vekselsvis med kompresjoner og innblåsinger til ambulansen kommer. Ikke stopp før ambulansepersonellet er klare til å ta over.
Ved hjertestans er det avgjørende for pasienten å få et støt raskest mulig for å få hjerterytmen tilbake. Forskning viser at sjansen for å overleve hjertestans reduseres med 7 til 10 % hvert minutt. De første tre minuttene er de mest kritiske. De fleste hjertestartere i Norge krever at man trykker på en knapp for å få avlevert et støt. En helautomatisk hjertestarter er en hjertestarter som analyserer og selv gir sjokk når dette er påkrevd, til forskjell fra en halvautomatisk hjertestarter der førstehjelperen selv må trykke på støt-knappen. På den måten unngår man unødvendige forsinkelser. Hjertestartere i Norge forteller deg hva du skal gjøre, men de fleste opplever det som en trygghet å ha hatt førstehjelpskurs jevnlig slik at man er forberedt i en kritisk situasjon.
Heartsine hjertestarter
Cardiac Science hjertestarter
Philips/Laerdal hjertestarter
Defibtech hjertestarter
Zoll AED Plus hjertestarter
Physio Control hjertestarter
