Når bør du ringe nødnummer?

Norge har vi tre nødetater; brann 110, politi 112 og helse 113. Alle etatene har sitt eget nødnummer. For mange av oss er det vanskelig å huske hvilket nummer vi skal ringe når vi trenger hjelp. Det er viktig å vite at uansett hvilket av disse tre numrene du ringer, får du hjelp. Selv om du skulle ringe til feil nødetat vil de hjelpe deg. I dag har vi løsninger som gjør at alle nødnumrene har kontakt med hverandre, for å sikre at du får den hjelpen du trenger. I store deler av Europa er det et felles nødnummer; 1-1-2.

Det er bra om vi husker alle numrene og hvem de går til, men for noen kan det være vanskelig, i hvert fall når man plutselig får behov for å ta kontakt fordi noe akutt har oppstått. Det er viktig å huske at uansett hvilket av disse numrene du ringer – får du hjelp. Selv om du skulle ringe til “feil” nødetat, vil de du kommer frem til hjelpe deg. Alle nødetatene har kontakt med hverandre, og vil sørge for at du får den hjelpen din situasjon krever.

Husk at nødnummer ikke er de samme i alle land. Mange land i Europa har felles nødnummer 1-1-2.

Medisinsk nødtelefon 1-1-3

Dette er sentralen som koordinerer ambulanser, luftambulanser og legevaktsleger utenfor sykehuset. Sentralen er døgnbemannet med særlig kvalifiserte sykepleiere og ambulansekoordinatorer. Det er sykepleieren som svarer når du ringer 1-1-3. Koordinatoren lytter inn på samtalen og varsler andre ressurser etterhvert som du forteller hva som har skjedd.

Når du ringer vil sykepleieren stille deg en del spørsmål. Prøv å beholde roen og svar kort og konkret på det som spørres om. Da spares det tid og misforståelser er lettere å unngå. Bruker du 1-1-3 App spares mer tid, da noe info kommer opp automatisk hos 1-1-3. Svar på spørsmålene vil gi fagfolkene den informasjonen de trenger for å vurdere hvilken hjelp det er behov for og hva som eventuelt må forberedes inne på sykehuset. Er det snakk om en nødsituasjon blir f eks ambulansen varslet og rykker ut samtidig med at dere snakker sammen.

Sykepleieren vil også kunne gi deg råd om hvilke tiltak du bør iverksette eller om hva du bør undersøke hos pasienten. Det er helt normalt å være stresset i en nødssituasjon, og sykepleierne har god trening i å roe ned deg som ringer. Hvis det er nødvendig, vil sentralen beholde telefonkontakten med deg helt til helsepersonell ankommer der du er. Ved behov vil sentralen også koble inn de andre nødetatene i samtalen, f eks ved trafikkulykke, slik at du også kan ha dialog med, og få råd fra disse. Sett gjerne på høytalerfunksjonen på mobilen, dersom du eller sentralen vurderer at dette er riktig.

Når skal du ringe 1-1-3?

Mange kvier seg for å ringe medisinsk nødtelefon, ofte i frykt for å forstyrre og være til bry. Erfaring viser at de fleste venter litt for lenge, tenker at det kanskje ikke er så alvorlig, at situasjonen vil “gå over”. Resultatet av å vente for lenge kan bli at de opplever mer smerte og mer uro enn nødvendig, og at forløpet videre ikke blir så gunstig som det ellers kunne blitt.

Hvis det er åpenbart at pasienten er akutt syk eller alvorlig skadet skal du ikke nøle med å ringe 1-1-3. Tidsfaktoren kan være av avgjørende betydning.

Men hva gjør du hvis du er i tvil? Ja, er du i tvil, er du ikke i tvil, da skal du ringe 1-1-3.
Fagfolkene du møter på telefonen på 1-1-3 er godt trente til, basert på spørsmål og svar mellom dere, å vurdere om situasjonen haster eller ikke, og gi deg de rådene du trenger. Husk, du trenger aldri være alene i en nødsituasjon, ring 1-1-3, da er dere flere om å takle situasjonen, og alle kan gjøre en bedre jobb.

Når haster det?

Ring alltid 1-1-3 når en person får:
Nedsatt bevissthet
Problemer med å puste
Får blek, kald og/eller klam hud
Plutselig kraftløshet
Trykk / press eller smerter i brystet som varer i mer enn få minutter
Når et barn er så sykt at det virker apatisk, ikke vil drikke og det blir vanskelig å få kontakt med barnet
Ved fall fra høyder over 3 meter
Ved trafikkulykker og andre ulykker hvor pasienten kan ha blitt alvorlig skadet

Når du ringer

Når du ringer 1-1-3 er det viktig for sykepleieren å finne ut hva problemet er og hvor hjelpen trengs. Presenter deg med navn og hvilket nummer du ringer fra.
Hvor ringer du fra? Gateadresse, bydel, kommune, etasje, nummer på huset, farge på huset, kjennetegn på huset / hagen /garasjen, osv. Svar så godt du kan på alle spørsmål som blir stilt.

Hvis mulig, send noen ut for å møte ambulansen, det kan spare tid. Sykepleieren vil holde telefonkontakten med deg hvis det er nødvendig, men det kan være så travelt på sentralen at dette ikke alltid er mulig. Da kan det avtales at en av dere ringer opp igjen. Mens du venter må du holde telefonen ledig, slik at sentralen eller ambulansen kommer igjennom til deg med en gang de ringer. Det kan bl a hende de må ringe for å finne frem. Hvis pasientens situasjon endrer seg, husk å melde fra om dette.

Når kan hjelpen vente?

Hvis du mener tilstanden ikke er livstruende eller potensielt livstruende, men trenger tilsyn av lege innen kort tid, ringer du til legevakten. Alle legevakter i hele landet har det samme telefonnummeret, 116117.
Sykepleierne på legevakttelefonen vil også gi deg råd og veiledning. Ikke alle situasjoner trenger umiddelbart tilsyn av lege. Tilstander som forkjølelse, vondt i halsen, osv er skjelden farlig. I slike situasjoner kan man kanskje ta kontakt med fastlegen sin. Vær alltid obs hvis situasjonen endrer seg, allmenntilstanden blir dårlig og feberen
høy.